Metoden går ut på at man sender en trykkbølge (fra en luftkanon, dynamitt eller en stor vibrator) ned i jorda/sjøen. Deler av denne trykkbølgen blir reflektert når den kommer til en geologisk grense. Signalet reflekteres tilbake til overflaten etter noen sekunder. Hvor lang tid signalet bruker opp og ned sier noe om hvor langt ned i jorden/sjøen den geologiske grensen er. Med moderne teknologi kan man lage enorme tredimensjonale kart over undergrunnen. Seismikk deles ofte inn i to deler. Landseismikk og marin seismikk.

I marin seismikk slepes en eller flere lange kabler, såkalte streamere, bak båten, samt luftkanoner, såkalte "gun arrays". Typisk kan slike streamere være fra 4000 til 10000 meter lange. Streamerne blir gjerne slept på 6-9 meters dyp. Dybden på streamerene blir kontrollert med dykkeplan på kablene, såkalte "birds". Et seismikkskip vil slepe disse kablene i rundt 4.5 knops hastighet, og leier inn mange, små følgeskip som sørger for å holde fiskefartøyer og andre skip unna slepet.Rundt regnet hvert 10 sekund vil det bli sluppet ut luft under høyt trykk, et såkalt skudd, som danner en sjokkbølge som forplanter seg gjennom vannet og ned i havbunnen. Ekkoet av denne sjokkbølgen blir tatt opp ved hjelp av streamerene. Ved hjelp av avansert signalbehandling ombord og senere databehandling på land får man detaljerte kart over havbunnens geologi. Med marin seismikk kartlegger man et område tilsvarende det landseismikk bruker et døgn på i løpet av 2 minutter.